Varme kilder og geotermiske bassenger på Island

Ta en titt på noen av favorittstedene våre for å bade i varmt vann på Island, og bla videre for å finne ut de forskjellige kategoriene av superbad, fra frodige laguner til postkortperfekte offentlige bassenger. 

Ta også en titt på vår Ferier-side, og finn ut hvordan vi kan hjelpe deg med å planlegge en tur som inkluderer noen av Islands mest populære geotermiske badeplasser, inkludert Blue Lagoon, Sky Lagoon og Laugarvatn Fontana.

Se kartet overfor og sjekk ut det fabelaktige utvalget av badesteder over hele landet.

I denne reportasjen for Icelandair utforsker journalist Joseph Phelan islendingers langvarige kjærlighet for å bade under stjerner, regn, solskinn eller polarnetter. Og han spør hvorfor, gitt landets nærhet til polarsirkelen, er dette tilfellet?

Fordi de elsker å bade

Island er, som navnet antyder, et land som er utsatt for ekstremt kaldt vær. I vintermånedene går temperaturen sjelden langt over 0 °C, og er ofte mye lavere i nordlige byer som Akureyri eller Raufarhöfn, hvor det ikke er uvanlig at termometeret viser -15 °C.

Men selv i disse frostbitte områdene, og uansett årstid, kan man se islendinger som svømmer, bader og slapper av i ett av landets (omtrent) 127 utendørsbassenger.

Den islandske besettelsen av å ta en dukkert, selv under de mest dystre forhold, kan være forvirrende for utenforstående. Hvorfor er det populært? Hvorfor er islendinger så betatt av ideen om å bade i et utendørsbasseng og slappe av under arktiske himmelstrøk?

Foto: Krossneslaug, Vestfjordene.

Islendinger har vært opptatt av utendørsbading i lang, lang tid. Snorralaug, et geotermisk basseng i Reykholt, Vest-Island, har tatt imot badende siden minst 1178 (året det først ble nevnt skriftlig). Snorralaug, som får sin varme fra en nærliggende varm kilde med tilnavnet «Skrifla», har varmt vann hele året, og er fortsatt like populær i dag som for nesten tusen år siden.

Det er mange andre «gamle» badesteder spredt over hele Island, inkludert Grettislaug, som har eksistert siden 1100-tallet eller tidligere, og Gvendarlaug, nå et nasjonalt monument, som ifølge Sturlunga-sagaen var så høyt ansett på 1200-tallet at det ble velsignet av Guðmundur den gode, daværende biskop av Hólar.

Utendørs offentlige svømmebassenger er mye nyere tillegg til Islands rekreasjonsarsenal, men er like populære.

På begynnelsen av 1900-tallet, til tross for mangel på byggematerialer, og det faktum at Island opplevde vanskelige tider økonomisk, bygget frivillige mange bassenger med støtte fra lokale kommuner. Den første av disse, Seljavallalaug (se bilde under), sto ferdig i 1923, og kan fortsatt nytes i dag.

Motivasjonen bak opprettelsen av bassengene var rett og slett å gi islendinger et trygt sted å lære å svømme. På den tiden var fiske landets dominerende næring, og det ble bestemt at for mange liv gikk tapt på havet fordi folk ikke kunne overleve i det iskalde vannet hvis de ble dratt over bord. Islendingene konkluderte med at svømming var en nødvendig livsferdighet.

Denne dedikasjonen til å lære folk å svømme har vedvart, og svømmeundervisning er obligatorisk for alle skolebarn.

Selv om det utvilsomt er nyttig fra et praktisk synspunkt, går islendingers kjærlighet til å bade utendørs langt utover det å bare ville utvikle svømmeferdigheter. Islands mange bassenger, kurbad og laguner brukes til en rekke formål og tiltrekker seg tusenvis av mennesker, unge og gamle, hver dag.

«For mange er bassengene veldig viktige i deres sosiale liv,» sier Katrín Guðmundsdóttir, en etnolog som studerte ved Universitetet på Island, og har brukt tid på å undersøke hvorfor utendørsbading har en så spesiell plass i islendingenes hjerter.

«Jeg har blitt kjent med folk som møtes hver dag og drikker kaffe ved et basseng. En gruppe på Vestfjordene har en lesegruppe som møtes i bassenget en gang i uken for å diskutere bøker som utspiller seg i området.»

Faktisk er disse bassengene langt mer allsidige enn man i utgangspunktet skulle tro.

«De er et bra sted for dating, og de er perfekte for å møte venner som har barn,» tilføyer Helga Vollertsen, kurator for etnologi ved Islands nasjonalmuseum. «Noen ganger er det filmkvelder ved bassengene, svømmekonkurranser, gymnastikk, oppmerksom flyting og mer. Noen bassenger brukes til og med av flyselskapenes kabinpersonale for å øve på hva de skal gjøre når de lander på vannet.»

Ifølge Helga, er geotermiske bassenger på Island praktiske, kostnadseffektive og har kapasitet til å tjene flere formål. «Vannet er varmt, avslappende og billig,» bemerker Helga. «Varmt vann er ikke en ressurs vi vanligvis må tenke på å bruke.»

Fordi Island er et sentrum for geotermisk aktivitet, blir det store flertallet av landets hjem, virksomheter og anlegg oppvarmet av geotermisk vann. Det er rikelig, billig og pålitelig.

«I de mørke, kalde vintermånedene,» legger Helga til, «hjelper disse bassengene med å bekjempe sesongmessige depresjoner, mens mange av de som tilbyr gymnastikkprogrammer er spesielt populære blant eldre, hos gravide kvinner og hos mennesker som sliter med kroniske lidelser, sykdom og/eller overvekt. Vannet hjelper mot smertene.»

For islendinger er ideen om å svømme eller bade utendørs så forankret i naturen at den ikke er verdt å analysere. For dem er det rett og slett en kjernedel av islandsk arv. Men et nøkkelspørsmål gjenstår: Hvorfor er utendørsbading så mye mer populært på denne kalde nordatlantiske øya enn praktisk talt noe annet sted i verden?

Foto: Luftfoto av badende ved Secret Lagoon, Fluðir. Foto av Ragnar Th. Sigurdsson.

«På grunn av dårlig vær og mangel på gateliv har bassengene på et vis blitt et sted for fremmede og naboer å sosialisere,» forklarer Katrín. «I bassengene kan folk være varme og trygge, uansett vær. Du kan sosialisere, eller hvis du ikke er i humør for det, kan du nyte ensomheten. Det er helt akseptabelt.»

Katrín påstår også at når man svømmer eller bader, er alle like, og hun mener dette kan være en faktor bak den vedvarende populariteten til Islands bassenger. «Alle vasker av seg statusen de har utenfor svømmebassengets vegger. Å være halvnaken bringer dem på samme bølgelengde», sier hun.

I tillegg mener hun at barns behov for å lære å svømme i løpet av det siste århundret utvilsomt har spilt en rolle i at folk har hatt positive assosiasjoner til utendørs bading.

«Da bassengene begynte å dukke opp, skjønte folk at de ikke bare kunne hindre oss i å drukne, men at de også var en måte å møte andre på, og et morsomt sted for barn å leke. I dag er verdien også i økende grad knyttet til naturen. Folk kan bevege seg rundt eller slappe av i vannet, men kan også få stor glede av omgivelsene, det være fjell, hav, stjerner, snø eller trær.»

Island blir rutinemessig regnet som ett av verdens grønneste land av World Economic Forums Environmental Performance Index, mens Reykjavik regnes som én av verdens mest bærekraftige byer, og vil etter planen bli helt fri for fossile brennstoffer innen 2050. Å oppleve og sette pris på naturen er uten tvil en annen grunn til at utendørsbading er så populært.

I løpet av studiene oppdaget Katrín også at mange anser bassengene som et ideelt sted å «vaske av seg dårlig humør», og mange sammenligner sin utendørs badeopplevelse med å delta i yoga eller fotturer. Bassengene gir en mulighet for virkelighetsflukt, avslapning og kontemplasjon, og lar folk omgi seg med fantastisk natur.

«En annen ting jeg har begynt å høre mer og mer er at bassenger gir folk muligheten til å komme seg vekk fra travle liv. I bassenget legger du bort telefonen og livet kan ikke nå deg. Foreldre har til og med fortalt meg at de elsker å gå i bassenget, så de får en sjanse til å nyte tid med barna og familien uten at noen kan nå dem på telefonen.»

Foto: Utsikt over solnedgang ved Sky Lagoon, Reykjavík.

Aðalheiður Ósk Guðmundsdóttir, administrerende direktør for Vök Baths (se bilde nedenfor), et geotermisk kurbadkompleks på Øst-Island, mener islendinger er født med en forkjærlighet for utendørs bading. «Vi er tøffe vikinger her», sier hun. «Det er dypt forankret i kulturen vår. Vi elsker å slappe av i varmt vann, og vi elsker å ha en liten bris å kjøle oss ned med når vi er i lokale bassenger eller kurbad.»

Aðalheiður hevder at utendørsbassenger, i mange deler av Island, spiller en lignende rolle som kaffebarer eller barer. «Du kan gå med venner eller alene og deretter delta i en herlig samtale med fremmede, eller til og med en heftig politisk debatt», sier hun.

«Det finnes grupper av mennesker som alltid starter dagen med en tur til et basseng. Jeg har sett mange vennskap utvikle seg her [på Vök]; mennesker som har gått fra fremmede til bestevenner veldig raskt. Hvis du sitter i det samme lille karet hver dag med de samme menneskene, tar det ikke lang tid å gå fra en enkelt hei til å diskutere alt fra ekteskap til barneoppdragelse!»

Vel vitende om at utendørsbad for mange islendinger er samfunnsknutepunkter så vel som rekreasjonsfasiliteter, har Aðalheiður begynt å utvide Vöks tilbud. I tillegg til å være vertskap for en rekke kurbadbaserte avslapnings- og meditasjonsøkter, innrømmer Aðalheiður at hun «begynner å forandre ting».

«Vi prøver alltid å være litt annerledes,» bemerker hun. «Vi får så mange lokale kunder at vi prøver å innovere og holde ting friskt. Vi har for eksempel en sanger og gitarist som spiller i vintermånedene, og vi planlegger allerede noen overraskelsesbegivenheter for neste vinter.»

Selv om hun gjerne vil holde noen ideer hemmelige, sier Aðalheiður at hun vil avholde et arrangement hun har kalt «Hættu að væla komdu að kæla» — som kan oversettes til «Slutt å sutre og kjøl deg ned» — med sikte på å oppmuntre folk til å slå seg løs og bade i innsjøen Urriðavatn midt på vinteren.

«Det er et skikkelig adrenalinsjokk, men det er så sunt for deg!» sier hun.

Utendørsbading er så integrert i den islandske arven at Jón Karl Helgason, én av Islands mest fremtredende og populære filmskapere, produserte og ga ut en dokumentar om dens plass i landets kultur i 2021.

«Swimming Pool Stories», som Helgason har kalt en «visuell presentasjon av svømmebassengene rundt Island,» fremhever den «unike funksjonen» til Islands utendørs badeplasser. Filmen lar seerne høre fra talsmenn som besøker bassenger hele året, og viser det positive bidraget som svømming gir til folkehelsen på Island. (Se dokumentartraileren nedenfor.)

«Min visjon var å introdusere Islands svømmebassenger og den tilhørende svømmebassengkulturen, fra både fortidig og nåtidig,» sier Helgason. «Finnene har sine badstuer, britene har sine puber, franskmennene har sine kafeer. Vi islendinger har våre svømmebassenger.»

Helgason mener at Islands utendørsbassenger – og dens mange naturlig oppvarmede «varme bad» – hjelper islendinger å «dyrke deres fysiske og mentale velvære», og kan til og med spille en betydelig rolle i å hjelpe folk å være mer sosiale.

«Islendinger er ganske reserverte,» sier han. «Men når de først glir ned i det varme, lindrende vannet i et varm bad, mister de hemningene og forvandles til pratsomme ekstroverte. Folk fra alle samfunnslag omgås mens de slapper av i badene, og det er livlige diskusjoner om alle tenkelige emner.»

Foto: Laugarvatn Fontana, et bassengkompleks ved innsjøen.

Det faktum at islendinger elsker utendørsbassenger vil neppe være en overraskelse for alle som enten har besøkt, eller er på nippet til å besøke, landet. Noen av Islands fremste turistattraksjoner, slik som Blue Lagoon, Sky Lagoon og Laugarvatn Fontana, er dedikert til å gi feriegjester muligheten til å oppleve ett av Islands mest bemerkelsesverdige tidsfordriv, og noen av de mest populære stoppestedene for turister.

Ifølge Katrín er dette ønsket om å utforske landets bassenger ikke bare begrenset til turister.

«Tingen med svømmebassenger for en islending er at uansett om man bruker dem regelmessig eller ikke, ser det ut til at vi alle har denne trangen til å besøke svømmebassenger når vi reiser rundt på øya. Vi er så heldige som har denne luksusen på denne øya helt i nord.»

Foto: Nordlys skinner over Mývatn naturbad.

Felles svømmebassenger er designet for å appellere til alle. Generelt sett vil de fleste komplekser ha et hovedbasseng – vanligvis rundt 25 meter langt – som brukes av både seriøse rundesvømmere og folk som lærer å svømme. Disse bassengene har en tendens til å være rundt 27-30 °C . 

I tillegg har de fleste fellesbassenger et utvalg av mindre, varmere bassenger – vanligvis kjent som boblebad eller varme bad («heitur pottur» på islandsk) – med vanntemperatur på rundt 38 til 40 °C. Disse er perfekte for å slappe av i kaldere måneder, eller lindre verkende muskler etter en krevende svømmeøkt. Mange bassenger vil også ha badstue eller dampbad, og områder for avslapning, soling (selvfølgelig avhengig av årstiden!) og å prate med venner.

Gitt at Island har en overflod av fellesbassenger, vil du garantert finne noe som passer din smak – fra familievennlige bassenger med kronglete vannsklier, nydelig utsikt og dampende varme bad.

Bare i Reykjavík-området kan du velge blant 17 geotermiske svømmebassenger.

Foto: Luftfoto av Birkimelur svømmebasseng, Vestfjordene.

Uansett hvilket basseng du velger å ta turen til på Island, er det obligatorisk at du vasker deg før du går i vannet. Du må dusje før du skifter til badedrakt for å sikre at bassengene våre holdes så rene og frie for kjemikalier som mulig, slik at alle kan nyte det.

Du kan finne «vakter» i dusjområdet til store bassenger og laguner som passer på at folk ikke unnlater å vaske seg før de går i vannet. Hvis du er bekymret for å dusje foran andre, ikke vær sjenert! Badene er delt mellom menn og kvinner, og å dusje på forhånd er ikke bare akseptert som normen, men det kreves av alle som ønsker å bade. Mange dusjer er felles, men en rekke større bassenger og laguner har private avlukk.

Å ikke dusje er en garantert måte å irritere lokalbefolkningen på. Se og lær!