03/21/2025 | 4:00 PM
Å bade i Islands naturlig oppvarmede bassenger og varme kilder er mer enn bare en måte å slappe av på – det er en kulturell tradisjon flere århundrer gammel. Fornøyelsen med å bade blir imidlertid bare sterkere. Det er anslått at 79 % av voksne islendinger besøker svømmebassenger regelmessig. De store geotermiske anleggene, Den blå lagunen og Sky Lagoon, tar også imot hundretusenvis av turister hvert år.
Islands badekultur er faktisk så velkjent at den nå er nominert til UNESCOs liste over immateriell kulturarv (tildelingen avholdes i desember 2025). Hvorfor er geotermiske bassenger så populære i islandsk kultur?
I denne artikkelen utforsker journalisten Joseph Phelan islendingers langvarige kjærlighet til å bade under stjernene, regn, solskinn eller polarnetter. Gjennom en serie intervjuer med lokalbefolkningen utforsker han skikkene, den sosiale betydningen og helsefordelene ved Islands geotermiske badekultur, og avdekker dens dypt forankrede plass i det islandske samfunnet.
Island er, som navnet antyder, et land som er utsatt for ekstremt kaldt vær. I vintermånedene går temperaturen sjelden langt over 0 °C, og er ofte mye lavere i nordlige byer som Akureyri eller Raufarhöfn, hvor det ikke er uvanlig at termometeret viser -15 °C.
Men selv i disse frostbitte områdene, og uansett årstid, kan man se islendinger som svømmer, bader og slapper av i ett av landets (omtrent) 127 utendørsbassenger.
Den islandske besettelsen av å ta en dukkert, selv under de mest dystre forhold, kan være forvirrende for utenforstående. Hvorfor er det populært? Hvorfor er islendinger så betatt av ideen om å bade i et utendørsbasseng og slappe av under arktiske himmelstrøk?
Islendinger har vært opptatt av utendørsbading i lang, lang tid. Snorralaug, et geotermisk basseng i Reykholt, Vest-Island, har tatt imot badende siden minst 1178 (året det først ble nevnt skriftlig). Snorralaug, som får sin varme fra en nærliggende varm kilde med tilnavnet «Skrifla», har varmt vann hele året, og er fortsatt like populær i dag som for nesten tusen år siden.
Det er mange andre «gamle» badesteder spredt over hele Island, inkludert Grettislaug, som har eksistert siden 1100-tallet eller tidligere, og Gvendarlaug, nå et nasjonalt monument, som ifølge Sturlunga-sagaen var så høyt ansett på 1200-tallet at det ble velsignet av Guðmundur den gode, daværende biskop av Hólar.
Utendørs offentlige svømmebassenger er mye nyere tillegg til Islands rekreasjonsarsenal, men er like populære.
På begynnelsen av 1900-tallet, til tross for mangel på byggematerialer, og det faktum at Island opplevde vanskelige tider økonomisk, bygget frivillige mange bassenger med støtte fra lokale kommuner. Den første av disse, Seljavallalaug (se bilde under), sto ferdig i 1923, og kan fortsatt nytes i dag.
Motivasjonen bak opprettelsen av bassengene var rett og slett å gi islendinger et trygt sted å lære å svømme. På den tiden var fiske landets dominerende næring, og det ble bestemt at for mange liv gikk tapt på havet fordi folk ikke kunne overleve i det iskalde vannet hvis de ble dratt over bord. Islendingene konkluderte med at svømming var en nødvendig livsferdighet.
Denne dedikasjonen til å lære folk å svømme har vedvart, og svømmeundervisning er obligatorisk for alle skolebarn.
Foto: Snorralaug, Vest-Island
Selv om det utvilsomt er nyttig fra et praktisk synspunkt, går islendingers kjærlighet til å bade utendørs langt utover det å bare ville utvikle svømmeferdigheter. Islands mange bassenger, kurbad og laguner brukes til en rekke formål og tiltrekker seg tusenvis av mennesker, unge og gamle, hver dag.
«For mange er bassengene veldig viktige i deres sosiale liv,» sier Katrín Guðmundsdóttir, en etnolog som studerte ved Universitetet på Island, og har brukt tid på å undersøke hvorfor utendørsbading har en så spesiell plass i islendingenes hjerter.
«Jeg har blitt kjent med folk som møtes hver dag og drikker kaffe ved et basseng. En gruppe på Vestfjordene har en lesegruppe som møtes i bassenget en gang i uken for å diskutere bøker som utspiller seg i området.»
Faktisk er disse bassengene langt mer allsidige enn man i utgangspunktet skulle tro.
«De er et bra sted for dating, og de er perfekte for å møte venner som har barn,» tilføyer Helga Vollertsen, kurator for etnologi ved Islands nasjonalmuseum. «Noen ganger er det filmkvelder ved bassengene, svømmekonkurranser, gymnastikk, oppmerksom flyting og mer. Noen bassenger brukes til og med av flyselskapenes kabinpersonale for å øve på hva de skal gjøre når de lander på vannet.»
Ifølge Helga, er geotermiske bassenger på Island praktiske, kostnadseffektive og har kapasitet til å tjene flere formål. «Vannet er varmt, avslappende og billig,» bemerker Helga. «Varmt vann er ikke en ressurs vi vanligvis må tenke på å bruke.»
Fordi Island er et sentrum for geotermisk aktivitet, blir det store flertallet av landets hjem, virksomheter og anlegg oppvarmet av geotermisk vann. Det er rikelig, billig og pålitelig.
«I de mørke, kalde vintermånedene,» legger Helga til, «hjelper disse bassengene med å bekjempe sesongmessige depresjoner, mens mange av de som tilbyr gymnastikkprogrammer er spesielt populære blant eldre, hos gravide kvinner og hos mennesker som sliter med kroniske lidelser, sykdom og/eller overvekt. Vannet hjelper mot smertene.»
For islendinger er ideen om å svømme eller bade utendørs så forankret i naturen at den ikke er verdt å analysere. For dem er det rett og slett en kjernedel av islandsk arv. Men et nøkkelspørsmål gjenstår: Hvorfor er utendørsbading så mye mer populært på denne kalde nordatlantiske øya enn praktisk talt noe annet sted i verden?
Foto: Nauthólsvík geotermisk strand i Reykjavík
«På grunn av dårlig vær og mangel på gateliv har bassengene på et vis blitt et sted for fremmede og naboer å sosialisere,» forklarer Katrín. «I bassengene kan folk være varme og trygge, uansett vær. Du kan sosialisere, eller hvis du ikke er i humør for det, kan du nyte ensomheten. Det er helt akseptabelt.»
Katrín påstår også at når man svømmer eller bader, er alle like, og hun mener dette kan være en faktor bak den vedvarende populariteten til Islands bassenger. «Alle vasker av seg statusen de har utenfor svømmebassengets vegger. Å være halvnaken bringer dem på samme bølgelengde», sier hun.
I tillegg mener hun at barns behov for å lære å svømme i løpet av det siste århundret utvilsomt har spilt en rolle i at folk har hatt positive assosiasjoner til utendørs bading.
«Da bassengene begynte å dukke opp, skjønte folk at de ikke bare kunne hindre oss i å drukne, men at de også var en måte å møte andre på, og et morsomt sted for barn å leke. I dag er verdien også i økende grad knyttet til naturen. Folk kan bevege seg rundt eller slappe av i vannet, men kan også få stor glede av omgivelsene, det være fjell, hav, stjerner, snø eller trær.»
Island blir rutinemessig regnet som ett av verdens grønneste land av World Economic Forums Environmental Performance Index, mens Reykjavik regnes som én av verdens mest bærekraftige byer, og vil etter planen bli helt fri for fossile brennstoffer innen 2050. Å oppleve og sette pris på naturen er uten tvil en annen grunn til at utendørsbading er så populært.
I løpet av studiene oppdaget Katrín også at mange anser bassengene som et ideelt sted å «vaske av seg dårlig humør», og mange sammenligner sin utendørs badeopplevelse med å delta i yoga eller fotturer. Bassengene gir en mulighet for virkelighetsflukt, avslapning og kontemplasjon, og lar folk omgi seg med fantastisk natur.
«En annen ting jeg har begynt å høre mer og mer er at bassenger gir folk muligheten til å komme seg vekk fra travle liv. I bassenget legger du bort telefonen og livet kan ikke nå deg. Foreldre har til og med fortalt meg at de elsker å gå i bassenget, så de får en sjanse til å nyte tid med barna og familien uten at noen kan nå dem på telefonen.»
Foto:Krauma, Vest-Island
Aðalheiður Ósk Guðmundsdóttir, administrerende direktør for Vök Baths, et geotermisk kurbadkompleks på Øst-Island, mener islendinger er født med en forkjærlighet for utendørs bading. «Vi er tøffe vikinger her», sier hun. «Det er dypt forankret i kulturen vår. Vi elsker å slappe av i varmt vann, og vi elsker å ha en liten bris å kjøle oss ned med når vi er i lokale bassenger eller kurbad.»
Aðalheiður hevder at utendørsbassenger, i mange deler av Island, spiller en lignende rolle som kaffebarer eller barer. «Du kan gå med venner eller alene og deretter delta i en herlig samtale med fremmede, eller til og med en heftig politisk debatt», sier hun.
«Det finnes grupper av mennesker som alltid starter dagen med en tur til et basseng. Jeg har sett mange vennskap utvikle seg her [på Vök]; mennesker som har gått fra fremmede til bestevenner veldig raskt. Hvis du sitter i det samme lille karet hver dag med de samme menneskene, tar det ikke lang tid å gå fra en enkelt hei til å diskutere alt fra ekteskap til barneoppdragelse!»
Vel vitende om at utendørsbad for mange islendinger er samfunnsknutepunkter så vel som rekreasjonsfasiliteter, har Aðalheiður begynt å utvide Vöks tilbud. I tillegg til å være vertskap for en rekke kurbadbaserte avslapnings- og meditasjonsøkter, innrømmer Aðalheiður at hun «begynner å forandre ting».
«Vi prøver alltid å være litt annerledes,» bemerker hun. «Vi får så mange lokale kunder at vi prøver å innovere og holde ting friskt. Vi har for eksempel en sanger og gitarist som spiller i vintermånedene, og vi planlegger allerede noen overraskelsesbegivenheter for neste vinter.»
Selv om hun gjerne vil holde noen ideer hemmelige, sier Aðalheiður at hun vil avholde et arrangement hun har kalt «Hættu að væla komdu að kæla» — som kan oversettes til «Slutt å sutre og kjøl deg ned» — med sikte på å oppmuntre folk til å slå seg løs og bade i innsjøen Urriðavatn midt på vinteren.
«Det er et skikkelig adrenalinsjokk, men det er så sunt for deg!» sier hun.
Foto: Vök Baths, Øst-Island
Det faktum at islendinger elsker utendørsbassenger vil neppe være en overraskelse for alle som enten har besøkt, eller er på nippet til å besøke, landet. Noen av Islands fremste turistattraksjoner, slik som Den blå lagunen og Sky Lagoon, er dedikert til å gi feriegjester muligheten til å oppleve ett av Islands mest bemerkelsesverdige tidsfordriv, og noen av de mest populære stoppestedene for turister.
Ifølge Katrín er dette ønsket om å utforske landets bassenger ikke bare begrenset til turister.
«Tingen med svømmebassenger for en islending er at uansett om man bruker dem regelmessig eller ikke, ser det ut til at vi alle har denne trangen til å besøke svømmebassenger når vi reiser rundt på øya. Vi er så heldige som har denne luksusen på denne øya helt i nord.»
Foto: Mývatn naturbad, Nord-Island
Utendørsbading er så integrert i den islandske arven at Jón Karl Helgason, én av Islands mest fremtredende og populære filmskapere, produserte og ga ut en dokumentar om dens plass i landets kultur i 2021.
«Swimming Pool Stories», som Helgason har kalt en «visuell presentasjon av svømmebassengene rundt Island,» fremhever den «unike funksjonen» til Islands utendørs badeplasser. Filmen lar seerne høre fra talsmenn som besøker bassenger hele året, og viser det positive bidraget som svømming gir til folkehelsen på Island. (Se dokumentartraileren nedenfor.)
«Min visjon var å introdusere Islands svømmebassenger og den tilhørende svømmebassengkulturen, fra både fortidig og nåtidig,» sier Helgason. «Finnene har sine badstuer, britene har sine puber, franskmennene har sine kafeer. Vi islendinger har våre svømmebassenger.»
Helgason mener at Islands utendørsbassenger – og dens mange naturlig oppvarmede «varme bad» – hjelper islendinger å «dyrke deres fysiske og mentale velvære», og kan til og med spille en betydelig rolle i å hjelpe folk å være mer sosiale.
«Islendinger er ganske reserverte,» sier han. «Men når de først glir ned i det varme, lindrende vannet i et varm bad, mister de hemningene og forvandles til pratsomme ekstroverte. Folk fra alle samfunnslag omgås mens de slapper av i badene, og det er livlige diskusjoner om alle tenkelige emner.»
Islands badekultur er mer enn en tradisjon, det er en livsstil. Fra ritualer med varme kilder til sosialt samvær rundt svømmebassenget - det geotermiske vannet på Island bringer folk sammen i hvilket som helst vær.
Å besøke et av Islands bassenger, laguner eller varme kilder er en av de beste måtene du kan oppleve islandsk kultur og tradisjoner på. Beroligende geotermiske bad er heldigvis bare en flyvning unna med Icelandair!
Vi tilbyr en rekke eksklusive spa- og velværeferiepakker som inkluderer flyvninger, overnatting og geotermiske badeutflukter til populære steder (inkludert Den blå lagune, Sky Lagoon og Laugarvatn Fontana-badene). Det er veldig enkelt å planlegge reisen til Island! Vi har allerede inkludert det viktigste for deg, samt du har muligheten til å tilpasse pakken din med andre turer.