Sólarkaffi: Vintermørke og solens tilbakekomst

Midnattssolen har tiltrukket reisende til Island i lang tid – de minneverdige hvite nettene med endeløst lys skaper ofte magiske øyeblikk. Men blant enkelte av de forrevne fjordene i vinterdypet titter ikke sola over fjelltoppene i det hele tatt. Dette betyr at selv om det er lyst om dagen, står solen aldri opp.

Islendinger er vant til de dramatiske endringene mellom sommeren og vinteren, og for å feire solens tilbakekomst, slår folk som bor i  fjord bygdene seg sammen og gjør det til en koselig dag. Dette er en gledelig begivenhet som kalles sólarkaffi – bokstavelig «solkaffe» – en sammenkomst der pannekaker er festlighetenes høydepunkt. Dette er en enkel, men meningsfull feiring, hvor man tar farvel med mørket og islendinger ser frem til de lengre og lysere dagene i vente.

Sommersolskinn og vintermørke

 Midnattssolen er det som kjennetegner den islandske sommeren. De lange dagene og lyse nettene skaper en atmosfære som er en unik opplevelse – mest på grunn av det konstante sollyset som lyser opp ansiktene våre. Det er en overjordisk følelse når klokken slår midnatt og du fortsatt kan se solens rødlige farge.

Den mørkeste perioden på Island er under vintersolverv, årets korteste dag. Heldigvis sammenfaller denne perioden med julen, som er en lysfest på Island. Så til tross for disse mørke dagene, velger islendinger å lyse opp hverdagen med glitrende lys.

Tradisjoner for solens tilbakekomst

Tidspunktet for når solen titter over fjellene varierer, men feiringen ligger alltid nært hjertene til lokalbefolkningen som ikke har sett solen på lenge.

Enkelte tradisjoner hører med til solens tilbakekomst. Den vanligste er sólarkaffi, en feiring som omhandler pannekaker med pisket krem og syltetøy, eller et enkelt dryss sukker. Pannekakelagingen er ingen tilfeldighet – denne runde, gylne delikatessen minner om solen, og er en av islendingenes favoritter.

Tradisjonen feires i Ísafjörður, Bolungarvík og Suðureyri i Vestfjordene, Siglufjörður og Ólafsfjörður i nord, og Seyðisfjörður, Reyðarfjörður og Eskifjörður i øst, samt mange andre steder.

Folk som bor i Reykjavík og sporer røttene sine til disse bygdene, holder disse tradisjonene levende i byen, selv om hovedstaden ikke mangler direkte solskinn om vinteren. Disse feiringene er livlige, med taler som holdes, sanger som synges og (sist, men ikke minst) pannekaker som nytes dusinvis.

Nyskapte tradisjoner

Alle kjenner solens betydning – men mørket kan ofte være en kreativ kraft. Selv om tradisjonene med sólarkaffi og sanger fortsatt feires, har det også blitt skapt nye tradisjoner for å lyse opp de dystre omgivelsene.

I Seyðisfjörður på Øst-Island, er Seyðfirðingar (lokalbefolkningen) vertskap for det prisvinnende arrangementet List í ljósi, en særegen utendørs kunstfestival som feirer kunst og lys i dagene før solens «hjemkomst». Festivalen starter når alle bygdens lys slås av, for så å bli erstattet av lysinstallasjoner som lyser opp bygdeomgivelsene.

Synge for solen

Poeter og forfattere på Island har ofte latt seg inspirere av solen. Det er et symbol på håp om å se solen igjen etter vinteren – og det har vært et kjært øyeblikk gjennom tidene her på den nordlige halvkule.

Mange har latt seg inspirere av samspillet mellom lys og mørke, da disse motsetningene tar sesongmessige vendinger for å lyse opp humøret til øyas innbyggere. Ett sted er særlig kjent for å motta minst direkte sollys hvert år – en gård sørøst på Island som heter Syðri-Fjörður.

Den ligger på nordsiden av Vestrahorns bratte topper, og solen når ikke over fjellene fra slutten av september til midten av mars, en periode på seks måneder.

Lokalbefolkningen ser ikke ut til å bli særlig påvirket av dette, og det finnes et dikt om denne mørke årstiden (opprinnelig på islandsk):

Fra starten av Michaelmas
til midt i Góas tid
Ser man aldri solen skinne
i Syðri-Fjörður

Å tåle denne endeløse skyggen
er for mange en byrde
Men i min sjels vindu
Er det alltid fint og lyst

Hva med de islandske pannekakene?

Nesten alle land har sin egen pannekakeoppskrift, og Island er ikke noe unntak.

Islandske pannekaker lages tradisjonelt med vaniljeekstrakt, og ofte tilsettes det ikke sukker i røren. Du kan kjenne det om pannekaken er laget av noen av den eldre generasjonen – vaniljen erstattes med sitronekstrakt. Et annet triks er å tilsette en bitteliten mengde kaffe i røren. Dette gjør pannekakene perfekt gylne og deilige.

Det er to måter å spise pönnukökur (islandske pannekaker) på; brettet eller rullet. Den brettede stilen spises oftest med krem og syltetøy – rabarbrasyltetøy er et populært valg, men om mulig er de best med blåbærsyltetøy eller friske blåbær. De som ruller pannekakene pleier å drysse sukker på toppen først.

Om du ønsker å oppleve solens tilbakekomst på egen hånd, flyr vi nordover til Akureyri, vest til Ísafjörður og øst til Egilsstaðir alle ukedager fra Reykjavík flyplass. Fra Akureyri og Egilsstaðir er det en kort tur til fjordene om du ønsker å observere denne unike soltradisjonen.

Du kan også feire denne tradisjonen ved å lage dine egne islandske pannekaker. Her er en pannekakeoppskrift fra 1947:

1 kopp mel
 40 g smør
1 teskje bakepulver
½ teskje natron
½ teskje salt
2,5 kopper melk
2 egg
Vanilje etter smak (eller sitron, som i gamle dager)

Smelt smøret og visp sammen egg og smør. Bland de tørre ingrediensene i en skål. Til slutt visper du inn melken til du får en tynn røre som det er lett å helle. Hell en øse (eller rundt 1 dl) av røren om gangen på en glovarm panne med en jevn bevegelse av håndleddet, helt til du ikke kan se bunnen av pannen lenger. Stek dem til de er gylne (ca. 10 sekunder), snu dem for å steke den andre siden, og lag en høy stabel pannekaker du kan nyte med venner og familie på en solrik dag.

Bon appetit ... eller Verði ykkur að góðu!

Tekst av Ingunn Sigurðardóttir.